Hårtap – årsaker til at du mister hår

Hårtap er helt normalt, men noen opplever større hårtap enn andre og plages av dette. Vi skal her se på ulike årsaker til hårtap og de forskjellige behandlingene som finnes.  

Mange som opplever å miste hår, i ulike grader, ønsker både kunnskap om årsaken til hårtapet og hjelp til å finne en løsning som passer for seg.

Selv om ikke alle lar seg sjenere av hårtap, betyr håret mye for mange. Enkelte opplever manglende selvtillit og redusert livskvalitet som følge av hårtapet. Det å i det minste få innsikt i årsaken kan gjøre mye for bekymringene, og lar deg komme et steg nærmere en potensiell løsning.

Mannlig pasient som ser seg i speilet.

Normal hårsyklus

Alle mennesker er født med et bestemt antall hår (hårfollikler) i hodebunnen. Disse fortsetter å produsere nytt hår gjennom hele livet. Normalt mister man mellom 50-100 hårstrå om dagen, men flere mister mer enn det, og da kan man bli merkbart tynnere i håret. Det medisinske navnet for den vanligste formen for hårtap er alopecia.

Hårvekst følger en syklus og et hårstrå vokser ca 1 cm per måned. Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover. Samtidig går cellene gjennom en forhorningsprosess som fører til at de blir helt fylt av keratin (som også er hovedstrukturen i hud og negler). Den delen av håret som stikker opp av huden, er dødt materiale. Det skilles mellom tre faser når det gjelder veksten av hår.

3 hovedfaser i hårsyklusen:

Hver hårsekk har et dynamisk vekstmønster som kan deles i tre faser. Den første fasen kalles: Den anagene fasen, vekstfasen. Denne varer fra tre til åtte år, hvor det vokser omtrent én centimeter i måneden.

Når vekstfasen avsluttes, går det over i en overgangsfase, den katagene fasen. I overgangsfasen kommer bunnen av hårsekken seg opp til hudens overflate. Her vil den nedre delen av håret omdannes til en forhornet «klubbe». Veksten stopper opp i denne fasen.

Deretter går hårsekken inn i en hvilefase, den telogene fasen. Denne varer i ca. 100 dager, og etterfølges av en ny vekstfase. I denne fasen vil det gamle håret falle ut litt etter litt.

Årsaker til hårtap

Hårtap kommer i flere former og kan være tilstede i hodebunnen eller andre behårede områder. Det kan være forårsaket av direkte hårtap, nedsatt hårkvalitet eller at håret bare blir tynnere. Hudsykdom eller arrdannelse er bare noen av årsakene, og i disse tilfellene er ikke hårtap enkelt og behandling heller ikke like effektivt. Hårtap kan forekomme av:

  • Aldring og gener
  • Sykdommer
  • Store psykiske påkjenninger
  • Mangelfullt kosthold
  • Kraftig vekttap
  • Fødsel og amming
  • Cellegift
  • Overdreven hårstyling

Hårtap hos kvinner

Alle blir tynnere i håret med årene, og det har ofte ikke noe med sykdom å gjøre. Hårtap hos kvinner oppstår gjerne midt oppe på hodet, i form av at håret blir tynnere, men når som oftest ikke stadige av full skallethet.

Mer enn en tredjedel av alle kvinner opplever betydelig tap av hår i løpet av livet. Forekomsten hos kvinner er høyest etter overgangsalderen, men unormalt stort hårtap kan skje i alle aldre og kan komme av ulike årsaker.

Spesielt for kvinner

Telogent effluvium er forbigående synkronisert håravfall som til vanlig kommer i ammeperioden hos kvinner etter fødsel, under febersykdommer og alopecia areata som er flekkvis håravfall av ukjent årsak. Alopecia areata kan være lokalisert til enkelte områder eller diffust utbredt.

Hårtap hos menn

Det kan være mange grunner til hårtap hos menn. De mest vanlige årsakene til at man mister håret er arvelige egenskaper, mannlige kjønnshormoner eller sykdom.

Skallethet er igjen veldig vanlig hos menn. Tidspunktet for når dette trer inn og hvor raskt hårtapet utvikler seg er forskjellig fra person til person.

Spesielt for menn

Hos de med anlegg for skallethet er den anagene vekstfasen forkortet. Hårene vokser til en kortere lengde og faller av hyppigere, noe som resulterer i hårløse områder på hodebunnen. Det er vanlig at hårtapet begynner ved tinningene og på toppen av hodet.

Hårtap kan også komme av årsaker som blant annet stress, kjemisk behandling, bivirkninger av medisiner, forhøyet kroppstemperatur og hormonelle endringer.

Kirurg måler hodebunnen til pasient.

Er hårtap arvelig?

Hårtap kan være arvelig og kalles da for androgen alopeci. Dette er helt ufarlig. Alminnelig hårtap er arvelig, og skyldes en påvirkning av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som får hårsekkene til å skrumpe, og avkorter hårets vekstfase. Håret blir da tynnere og tynnere, og senere stopper hårveksten helt opp. Alminnelig hårtap begynner som regel i 30-50-årsalderen, mens flekkvis håravfall starter ofte i 20-40-årsalderen.

I tillegg til at noen er mer genetisk anlagt til å miste mye hår tidlig, finnes det også andre årsaker og forhold bak hårtap.

Androgen alopeci som årsak

Det hårtapet vi normalt ser hos menn, og også hos kvinner i høyere alder (ofte over 50 år), kalles i medisinsk terminologi for androgen alopeci. Androgen alopeci kalles også for: arvelig hårtap, flekkvis hårtap, kvinnelig skallethet, mannlig hårtap, også videre. Det kan være ulike årsaker til denne typen hårtap, men først og fremst så er den genetisk betinget (arv).

Hormonforandringer som årsak

Høyt og lavt stoffskifte (hypotyreose), diabetes (type 1 og 2) samt vitamin- og jernmangel eller thallium- og arsenikkforgiftning er ofte årsaker til at man mister hår. Hårtapet kan også trigges av økte testosteronnivåer, som ved inntak av anabole steroider, eller andre dopingpreparater.

Sykdom og infeksjoner som årsak

Hårtap som et resultat av infeksjon er vanligvis forbigående, men infeksjonssykdommer, sykdommer som forstyrrer stoffskiftet, enkelte autoimmune sykdommer og kroniske hudsykdommer som psoriasis kan være årsaken til unormalt hårtap. Psykisk stress kan også føre til hårtap.

Medisinering som årsak

Legemiddelindusert hårtap karakteriseres ved at det som regel er diffust hårtap, medfører ikke arr og er reversibelt når medisinen ikke lenger inntas.

Kjemoterapi (cellegift) og annen kreftbehandling vil påvirke hårveksten, hvor håret faller av litt etter litt. Strålebehandling kan også i noen tilfeller ødelegge hårsekkene og gjøre at man vil miste håret. Betablokkere, blodfortynnende medisiner og antidepressiva er andre medisiner som kan forårsake hårtap.

Feilernæring som årsak

Underernæring, vitaminmangel som kobber, sink og jern, eller blodmangel kan gi økt håravfall. Næringsfattig kost og proteinmangel kan ha direkte innvirkning på kroppens evne til å produsere hår. Anoreksia nervosa kan også føre til hårtap som følge av underernæring.

Akne nekrotika som årsak

Akne nekrotika er en sjelden arrdannende alopecia som gir forstyrrelser i hårvekst. Tilstanden kjennetegnes av såkalt nekrotiserende betennelse (tidlig celle- og vevdød) i hårrøttene. Årsaken til akne nekrotika er hittil ukjent, men flere teorier eksisterer.

Central centrifugal cicatricial alopecia som årsak

Central centrifugal cicatricial alopecia er en mer sjelden hudsykdom som gir hårtap og arrdannelse i hodebunnen.

Et kjennetegn på sykdommen er et sirkelformet tap av hår på kronen og bak på hodebunnen. Den gir lite betennelse i huden som utvikler seg gradvis over lengre tid. Etter hvert vil hårsekkene bli ødelagt, hvor hårtapet blir permanent. Pasienter med afroamerikansk bakgrunn er spesielt utsatt.

Dissecting cellulitis som årsak

Dissecting cellulitis er en sjelden sykdom som kjennetegnes av dannelse av kviser, abscesser og puss i hodebunnen. Afroamerikanske menn i alderen 20-40 år er de som er hardest rammet, men sykdommen kan ramme alle, også kvinner. 

Frontal fibroserende alopecia som årsak

Frontal fibroserende alopecia er en sjelden og arrdannende hudsykdom som gir tap av mer hår enn normalt. Sykdommen er også kjent som postmenopausal frontal fibrosing alopecia og oppleves oftest av kvinner over 40 årsalderen.

Lichen planopilaris som årsak

Lichen planopilaris er klassifisert som en arrdannende alopecia, en hudsykdom som rammer hodebunnen.

Den kan gi områder med hårtap (alopecia) og permanente arrforandringer. Tilstanden er relatert til og anses som en variant av hudsykdommen lichen planus som rammer huden. Hudsykdommen rammer behårede områder der sykdommen forårsaker betennelse, hårtap og arrdannelse. Den eksakte årsaken til sykdommen er hittil ikke kjent, men det vi vet er at immunforsvaret er medvirkende i betennelsen.

Trichotillomania – hårnapping som årsak

Enkelte mennesker har tillagt seg en uvane med å nappe sitt eget hår uten at det foreligger hudsykdom eller psykiatrisk lidelse. Noen må trekke ut øyenvipper, andre napper fra hodebunnen eller andre områder på kroppen. Nappingen er så hyppig eller omfattende at du får synlige flekker med hårtap.

Selv om det finnes ulike behandlingsmuligheter, er det ikke alltid så lett å bli kvitt denne uvanen. De vanligste symptomene i slike tilfeller er flekkvis hårtap på en ellers frisk hodebunn. Diagnosen må skilles fra alopecia areata. Behandling kan være vanskelig da pasienten selv må innse uvanen og endre atferden. 

Hva kan du gjøre for å unngå å miste hår på hodet?

I utgangspunktet er det ikke alt for mye man kan gjøre for å unngå det vi kaller normalt hårtap (androgen alopeci). Det beste du kan gjøre for å redusere mulighetene for hårtap er å leve et normalt og sunt liv, med minst mulig stress og sørge for at dine interesser er godt ivaretatt. 

Med et normalt og sunt liv menes også et variert kosthold som preges av ernæringsrik mat.  I det vektlegges også å ta vare på sin fysisk helse ved å trene regelmessig samt få nok hvile og søvn. Det er også viktig at du finner metoder som reduserer negativt stress i hverdagen.

Stell av hår og hodebunn

I forbindelse med proaktiv hårpleie anbefales alltid regelmessig vask og stell av håret og hodebunnen med produkter tilpasset din hårtype. Det skal brukes skånsomme og pleiende hårprodukter, hvor du helst skal unngå kjemisk behandling av håret, samt varmebehandling (som hårruller, rettetang eller varmebørste).

Medisinsk behandling

Hårtap er i all hovedsak et normalt fenomen. På grunn av dette vil det alltid være faglige diskusjoner både om, og eventuelt hvordan det skal behandles, rent medisinsk. Det finnes forskjellige typer medisinske behandlinger som i noen tilfeller kan motarbeide hårtap.

Medisinsk behandling av hårtap kan enten være som tablettbehandling med finasterid eller som lokalbehandling av hodebunnen med minoksidil.

Hårkirurg som prater med pasient før hårtransplantasjon.

Hårtransplantasjon mot hårtap

Ønsker du å gjenvinne tapt hår eller forbedre hårfestet? En hårtransplantasjon er en permanent løsning for deg som har tynt hår, uansett område.

Hårtransplantasjon er en kirurgisk behandling og innebærer i de fleste tilfeller flytting av levedyktige hårsekker fra bakhodet eller sidene av hodet til skallede eller tynnhårede områder.

Permanent løsning

Det tar omtrent 4 måneder før de første hårene vokser tilbake og helt ut. Etter 8-10 måneder har de fleste begynt å produsere nytt hår, og etter ett år er resultatet helt på plass. De transplanterte hårsekkene vil som regel produsere hår hele livet ut fordi donorområdene er resistente mot skallethet.

Om oss

Som eneste klinikk i Norge tilbyr vi i Skandinavisk Hårinstitutt både FUE-, FUT- og BHT-metodene for å hjelpe menn og kvinner med hårtap, hudpleie og skjeggtransplantasjoner. Vi har mer enn 27 års erfaring, hvor legene våre har behandlet mer enn 10.000 pasienter.

Vi tilbyr konsultasjoner hvor vi går gjennom dine forhold og sikrer at transplantasjonen når dine forventninger.

Vår hudlege Dr. Martin Enger kan gjennomføre en fullstendig trikologisk vurdering av hodebunnen for å undersøke om du er en god kandidat til å få gjennomført en hårtransplantasjon.